*Kap. 08 - Telefontrøbbel

Lilly monterer den nye solhatten perfekt på hodet og retter på puppene i det hun gjør trutmunn til speilet før de forsvinner ut døra. Det er tidlig på formiddagen og Red har fått velge aktivitet i dag. Nå er de på tur til byen for å drikke seg fulle siden Redneck er sobrent, redd for farlige dyr i sjøen, ikke vil dra til tempel for å se på munkene og i tillegg har pådratt seg en skade i lysken etter morgenbarberingen.

-Du dæven ailstå, Lilly! Æ trudd faen peise mæ heile førbainna steillet og heile jævla pungen sku dætt av!
-Neiiida! Det går da bra herre sjø, Red! Det årne sæ! Æ tænke på aillt æ vet du. Du e i trygge hender. Kom no, så fær vi å kapre en tuc-tuc!

Red har rasket med seg snus, mobiltelefon og lommebok. Han har tenkt å ringe hjem i løpet av dagen for å fortelle at han fortsatt er i live. Det er ikke bare-bare å reise SÅ langt. Mye kan skje når man er så langt hjemmefra.

-Kainn du pass på det her hælvetta og lægg det i veska?
-Jammen, Red! Mobbiltellefon? Deinn virke da vel itj her deinn vel?
-Ka du sei? Virka deinn ikke? Få sjå!

Red river til seg mobilen og ser at batteriet er fulladet. Det hjelper svært lite så lenge det ikke finnes antydning til mottaksignal.

-I hælvetta svarte faan! Ka æ ska gjør DA? Ka satan ska æ gjør når DU har blitt på en snurr og forsvuinne langt inni jungelhælvetta med en eller ainna guling? Koss æ ska få tak i nøkkel da? Æ fær faan ikke på nå barrunde uten muligheta førr telefonisk kontakt sånn som du surra og rota!
-Ja, men Red da. Æ ska hold mæ sidn av dæ hele tida, æ! Æ låve!
-Det blir faan ikke aktuellt! Det ska ikke mere tell einn en tur på dass og så e du førsvuinnen ut i reine hælvetta med satansvensken eller ka faan det no sku vær førr nånn! Du har jo ikke filter førr satan! Du snakka jo med AILLE! Sa ikke æ at du sku hold kjæft´n?
-Hærre jesus da! Æ har da itj snakka med NÅNN i dag da?
-Nei det sku no bare mangel! Vi har førr faan mæ knapt kommen oss ut igjænnom deinn hælvettes døra!

Redneck banner seg nedgjennom hvert eneste trapetrinn. De runder hjørnet av resepsjonen og Lilly blir nesten overkjørt av en mintgrønn tuc-tuc som kommer i rasende fart.

-Åh! Hærreguuud, Red! SÅ du det eiller? Han holdt på å dræp mæ!
-Slutt nu førr satan å syt så inni hælvett!
-Ja, men SÅ du itj kæm det va da? Det va hainn morder`n som kjørt over hatten min i går!
-Nu har du no førr i svarte fått dæ ny ellefainnthatt! Glæm der svarte faans hatt`n fra i går!
-Denn va KVIT…

Et stykke ned i gaten står en hel rekke med tuc-tucer og venter på arbeidsoppgaver. De setter stø kurs mot rekka mens Red funderer over hvordan han skal få løst telefonproblemet sitt. Han kan ikke være lenge uten mobil. Tenk om han roter seg bort i folkemengden og det kommer fine damer og prøver seg når han er kommet godt nedi drammen? Hva da? Og Lilly er jo bare et rotehue som ikke har styring på noe som helst. Hun lovte dyrt og hellig å passe på så han ikke ble skadelig solbrent. Det klarte hun å rote til allerede første dagen på stranda i det hun vaset rundt med svensken for å kjøpe badring mens han selv slappa av på solsenga. Badering! Tenk, hun kjøpte badering! Bortkasta penger. Han har medfødt badering og den blir ikke akkurat mindre med årene.

-Kan vi kjør rosa tuc-tuc i dag da, Red?
-I hælvetta heiller! Kor faan e den fine så ligna diselpurka?
-Ja, men æ VIL kjør rosa tuc-tuc før vi kjøre hjem assa! Dæm e da så søøøt!


Lilly synes ikke noe om de gamle kjøretøyene som står der og vil helst slippe å sette seg inn i en møkkete og rusten skrothaug.

-Kanskje vi ska sje etter ellefainnta istedet?
-No ska du pass kjæftn med de der faans elefainntan dine før æ får innfarkt! Æ har jo et digert hælvettas sår på pungen åsså trur du æ risikere heile jævla baillstellet på toppen av en elefainnt???
-Unnskyld mæ, men sje inni derre loppekassan som står der da! Tenk hvis bassillan trenge gjennom shortsen din og sett sæ i såret da? E det nå my likar da?

Med ett kommer lillebroren til diselpurka tøffende forbi og Lilly hoier ut og får stoppet doningen. Stolt og glad ser hun opp på Red som blir blank i blikket. Han ser kjærlig ned på Lilly og synes at hun slett ikke er så aller værst alikevel. Lilly krabber inn og Red setter seg forsiktig nedpå setet for ikke å knuse understellet på doningen.

-Sje korr fiiint hainn har pyinnta inni her da, Red! E det itj æksotisk?
-Faan mæ bare satans juggel!
-Jammen sje da, Red! Sje i sola der ka som blinke!

Han gidder ikke se. Han er furten og funderer fortsatt på telefonproblemene og tør ikke begynne på noen barrunde før han får fiksa telefonen sin. Lilly river i skjortearmen og peker mot et blinkende gullkjede som henger i speilet.

-Sje! Den ligne på dæ! Exuse moa, men du sjåffør, is this from North-Norway?
-What?
-This?

Hun peker på en tjukk liten gullfigur i enden av kjedet.

-No, flom thailand!
-Åja. Æ tænkt deinn va norsk æ sjø…

Lilly setter seg tilbake i setet og ser Red trykke febrilsk på telefonen sin for å få den til å virke. Æsj, nå er han ikke i særlig humør. Han trenger en kald øl og noe å spise på.

-Æ vart litt sultn æ no assa. Ska vi itj stopp å spis littegrainne? Æ trur du træng litt mat i magen du å, så blir du så glad igjæn.
-Ska faan mæ ha det største fatet med ka faan dæm har å særver!
-Driver? Cæn ju teik åss tu the food? Very fast?

Såføren nikker, gir gass og det går fort i svingene. Lilly ramler nesten ut av sidedøra med brillene på snei i det sjåføren gjør en skarp sving inn på fortauet og bråbremser for ikke å treffe veggen på restauranten han har valgt ut for dem. Red betaler motvillig, men øyner sjangsen på litt god mat og enda bedre drikke. Lilly hopper ut, geleider Red ut av taxien. Hun slipper ikke hånda hans men henger seg på i albuekroken slik som svensken gjorde i går. Der har hun tenkt å henge resten av dagen. Så lenge Red ikke får fiksa telefonproblemet sitt tar hun ingen sjangser. Hun er nødt for å henge på. De velger et bord med gullbrokadeduk i skyggen og Red puster ut i det rumpa treffer silkeputa i stolen.

-Har du ondt?
-Ka da førr ondt? Ka faen sku æ ha ondt for?
-Nei, æ tænkt no på såret ditt æ da.
-Jammen du ska nu førr faan ikke tenk nå mer på såret! Ka du sitt å drømma om det såret førr? Vart du imponert over utsyret kanskje?
-Nei, æ tenke no på dæ da sjø.
-Nei? Ka du mena NEI??? Tænk du`kkje på kuken min?
-Nei no va det no mat som sto øverst på ønskelista da. Sånn at du kanskje roe dæ ner litt og får orden på den mobbiltellefonen din etter hvert.

De får utlevert menyen og Red er ikke spesiellt fortrolig med prisene. Han syns det er alt for dyrt. Lilly orker ikke å gå èn eneste meter til i varmen så de blir sittende etter en deal om at denne gangen er det hun som skal spandere mat.

-Du e faan mæ dum!
-Dum? Nei koffår det?
-Ka faan e poenget med å kjøp så dyr mat? Hæh? Kainn du førrtæl mæ DET? Den ser jo akkurat ut som aill ainna mat når deinn tyt av ræva ut ætter et par tima!
-Poenget e no kanskje å nyt maten FØR den tyt ut av ræva da din raring!
-Jaja, samma faan. Det e ikke æ som betale og da e det greitt!

Lilly setter lesebrillene på nesen og skummer seg nedover menyen.

-Å hærreguuud altså! Æ visst itj at dæm hadd pingvin i Thailand?
-Pingivn? Ka du tuilla med nu?
-Jaaa! Sje her da ka det står: PingWong! Det MÅ da bare værre pingvin det væl?

-Æ vetta faan? Du et nu førr fann ikke pingvin når du e på ferie i Thailand?
-Neeei… Dessuten så e æ vegetarianer på resten av turen!
-Jaja. DU om DET!

De bestiller noe de ikke vet hva er, blir mette og fornøyde og legger innpå hver sin pris general. Red er imponert over ølet og bestiller en øl til. Lilly er klar for å roe nervene med en parasolldrink men Red stopper henne fra den tanken. Han vil ha orden i sysakene før hun blir beruset. Det blir thai-cola. Lilly ber om å få regningen og som en flittig maur er servitøren tilbake på et øyeblikk med et lite fat med en lapp som forteller hvor mange baht hun skal ut med. Red river til seg fatet, løfter på øyenbrynene og plukker frem Gull-VISAen. Med et dæng så ligger kortet på fatet.

-Men Red! Det va no æ som skull betal den maten her da!
-Ka faan! E det du eiller æ som e mainnfolk? Kvinnfolk ska da førr i hævetta ikke betal en skjit!
-Ja, men…
-Det e ikke nåkka “ja-men” det! Maten va GOD. Amen! Raaaap!!! Kom så går vi lille snuppa!

Red er i skikkelig godlynne etter å ha fått mat og øl. Han stryker seg stolt over magen og helt naturlig hekter de i hverandres armkrok. De er trygge sammen i det store utland. De passer godt på hverandre og tar ingen unødige sjangser. Lilly er for en gangs skyld rimelig våken i toppen og får øye på et slitt og nedstøvet skilt med påskriften “Phone home”.

-Sjå der da, Red! Sje ka det står! Du kan ring hjem! Du! Vi går dit å sjer om dem kan hjelp dæ med tellefonen din!

Forsiktig trår de sammen over dørstokken. Dulter litt borti hverandre i passeringen av dørkarmer. Lilly er bred over baken og Red er bred sånn jevnt over. Det henger mobiltelefoner over alt. Minnebrikker til digitalkamera og all slags utstyr til data- og telekommunikasjon. Men det er ETT problem. Butikken er tom. Ingen er å se. Klokka er omlag midt på dagen og det er stille alle steder.

-E det stengt da, Red?
-Stængt? Ka faan stængt? Døra sto no førr faan på vid vægg! De e ikke stængt! Folkan her e pinadø så små at man må sjå under teppet for å finn ekspeditøran!

Lilly bøyer seg frem og over disken. På gulvet bak der ligger en bitteliten mann og sover.

-Ehhh… Hello?

Mannen spretter opp på et nanosekund og er klar til å betjene paret før de rekker å trekke pusten. Red gir fra seg mobilen til karen og spør om det finns råd for problemet. Mannen nikker og smiler og finner frem et thailandsk kontantkort de kan kjøpe og ringe over hele verden med. Det er ganske billig også. Bare et par hundre baht. Red kjøper et kort og voilà! Det er signal!

-Kom nu førr faen mæ med din telefon også så ska vi kjøpe kort te Lillyen!
-Hæh? Æ har itj med mæ telefon æ…
-Ka i hælvetta??? Har du´kkje med dæ tellefon? Kåffer har du´kkje DET?
-Deinn virka da itj?
-Virka´kkje? Vesst faan virka det! Det virke nu såm satan nu! Sjå her!
-Jaja, æ ser det no da, men æ tenkt itj det va nå vits.
-Vits? Ka faan vits? Heile førbainna barrunden har blitt te en stor vits! Har du´kkje med dæ tellefon så fær æ faan ikke på nåkka barrunde med dæ! Einn ka slags hælvett det blir om du kommer bort?
-Hæ??? Æ? Det e DU som e redd for å rot dæ bort!
-Ka du mein? Æ sitt nu førr faan mæ på samma plassen bortsett ifra når æ sku ut å pess og skjit! Det e no DU så fær ikring å svinsa med aillt slags mulig skumle typa!

Red kjøper med et ekstra kontantkort til Lillyen og er klar for å sette kursen tilbake til eneboligen i toppen av et tre. Lilly er litt furten. Red høres så hissig ut og hun blir lei seg av å få kjeft hele tiden. Hun forsøker så godt hun kan å holdet humøret hans oppe med å være positiv og glad. Men tvert noe går snett så stiger blodpumpa på fyren så hun er redd en åre skal briste i hodet eller der omkring. Nå er hun skyld i at barrunden gikk skikkelig skeis og må skynde seg å finne på noe smart for å få opp humøret på typen igjen.

-Sje! Sje der da, Red! Der e en sånn figur igjen! Sje! Den ligne virkelig! Har du sotte modell?

Red gidder ikke å se opp. Han taster nummeret hjem til mor men hun tar ikke telefonen. Han vil hjem og ta seg en god gammeldags cowboystrekk i hengekøya. Hekter seg på armkroken til Lilly og går med faste skritt med Lilly på hesblesende slep for å lete etter passende kjøretøy så de kommer seg hjem. Han stopper en minidiselpurke. Det er tryggest å kjøre noe de har blitt vandt med.

-Sje! Sje da Red! Sje på deinn rare ellefainntn utafår huset der da! Gudamæ assa! Tusen arma! Minst! Ka derre e fårr nåkka da? E det et museum eller nåkka? Ska itj vi færra dit å sje?
-Museum? Ka faan? Æ ska ikke på nåkka museum! Æ ska heim å strækk mæ i køya.

-I morra da, Red? Ska vi færra på museum da, da?
-Vi fær da førr hælvetta ikke tel andre sida av jordkloden førr å gå på et jævla museum! Ka DET e førr nåkka tuill?
-Æ har no lyst te å fær å sje på dem rare statuan på museum æ da men…
-Du ska no førr satan ikke på nåkka museum å sjå på statuan! Du kainn da sjå på mæ? Æ e da vel fin nok?
-Ja, den der figuren ligna på dæ forresten. Så det går no får det samme det da. Bare at den har snabeln i fjeset…

Vurdert til: av 18 lesere