Kapittel 15 - På liv og død

Lilly får ikke puste. Hun forsøker å trekke luft ned i lungene men bare halvkvalte lyder er å høste. Hva i alle dager er det som skjer her da? Hun ligger helt i klem! Hun kan knapt røre på en finger. Prøver å huske tilbake i tid men kan ikke huske noenting. Hærreguuud! Kanskje hun er lagt i kunstig koma? Gurimalla det må ha skjedd en fryktelig ulykke uten at hun kan huske det! Har de kræsja med tuc-tuc? Ikke usannsynlig sånn som de kjører her til lands. Er det jordskjelv? Eller kanskje tsunami nå igjen? Hvor er hun forresten? Hun er helt sikker på at hun har øynene oppe men alt er helt svart rundt henne. Ikke nok med at hun har blitt lam, hun er blind i tillegg! Hun kan ikke være døv for hun hører noe. Panikken griper henne som en klo rundt hjertet. Hun har ingen følelse i kroppen og er fast bestemt på å våkne fra koma. Hun gjør en siste kraftanstrengelse og bruker hver celle i kroppen for å trekke luft. Det løsner og hun får rørt seg bittelitt. Hun hører et grynt og litt mumling bak seg og roper på hjelp.

-Hjæææælp! Korr e æ? Æ e her! E det flere her? Ka skjer?
-Ka faan så skjer? E du fette gal?
-Å hærreguuud! Red? E du der? Har det vært jordskjelv eller nåkka?
-Ka satan DU tøva om di toillfetta? Jordskjelv?

Red har slynget seg som en eføy rundt henne i løpet av natten. Hun er sjangseløs og ligger totalt fastlåst.

-Hærligheter! Ka e det egentlig DU driv på med? E du gal? Æ held på å dør assa!
-Ka da dø? E du sjuk?
-Næææiii... Men æ kunna ha dødd hvist itj æ våkna ja! Si mæ, har du tænkt å ta livet av mæ?

Red kommer til seg selv og i en brøkdel av et mikrosekund står han ved siden av sengen med handa på lysbryteren på veggen med lyset på og ser totalt uforstående ned på Lilly. Hærregud! Han ble ferska! Tenk å holde rundt henne uten at hun var klar over det. Det kan jo for alt han vet ende i anklaging om voldtektsforsøk og alt mulig. Mannfolk nå til dags har jo null rettssikkerhet i så måte. Hans store skrekk.

-Ka så skjer?

Red har kulerunde øyne og er egentlig ikke helt våken men han spiller uskyldig så godt han kan.

-Æ holdt på å kvæles vel. Æ e da itj vandt med å såvva med en valross oppå mæ da sjø.
-Ka da valross? Æ forstår ikke...

Red heiser på skuldrene, slukker lyset og legger seg ned på sengen igjen med ryggen til i vettug avstand. Han ligger så langt ute på kanten at han nesten må balansere litt. Han angrer litt på at han fikk laget dobbeltseng. På samme tid angrer han ikke heller. Det var jo godt en stund i det minste.

-Duuu... Æ ment itj at du skulla lægg dæ på andre sida av kartet heller da vel? Du kan no i det minste lægg dæ litt nærmer da.
-Ikke faan! Slutt å drøm dæ bort nu. Lægg dæ nu før i hælvetta å såv!
-Det va no litt koslig å da sjø, men det må da gå an å ta bittelitt hensyn for det. Æ trudd jo æ va både blind og døv.
-Ja du e nu førr i faan ikke stum, DET ska nu førr i hælvetta gudan vit!
-Natta sussebass! Sov godt.
-Men det må da førr i satan gå an å hold kjæftn et lite sekund så det blir MULIG å sov!
-Æ e glad i dæ æ å kjære...

Han blir så eitrandes forbanna på seg selv og oppgitt over sitt eget temperament. Hva har det blitt av han? En helvettes sur grinpeis som aldri kan innrømme at han kan ha det bra? Var det sånn han ville bli? Dama holdt jo på å kveles også blir han fullstenndig vippa av pinnen. Nekter å innrømme at han sovna midt i kosen. Enn om han for en gangs skyld kunne ha tillatt seg og nyte tilværelsen. Bare en liten tøddel? Han har glemt å nyte livet. Altså hele livet. Alt han har å nyte er litt øl og en halvslapp greie mellom bena som ser ut til å dø av kjedsomhet i nærmeste fremtid.

På en annen side kunne det like gjerne ha endt med beskyldninger om det ene og det andre. Ville tatt seg jævla bra ut på blogg etter ferien. Kvinnfolk går jo faen meg i ett strekk! De MÅ bare utbasunere til hele verden at de har fått napp. Og da holder det ikke bare med et napp. Intime detaljer og fnising og knising på mannens bekostning sammen med irriterende venninder som heller ikke er istand til å holde kjeften. Så lekker det ut til de gamle kjærringene ved kaffebordet på Rema 1000 som igjen kakler til tanter og mødre og søstre og alle fremtidige potensielle bærter. Jo takk! Han kan styre seg ja. Det kunne ha endt med at han måtte begynne å gå på Kiwi istedet. Der bestemora til en gammel klassekammerat sitter og harker gammel røykhoste på kundene og pengene hun gir tilbake.

Tenk om gamle biler kunne ha starta like kjapt og holdt like lenge som skravla på et kvinnfolk? Forresten, det er èn av de tingene han liker med gamle biler. At de må justeres litt før de virker. Også er det bare å trekke ut nøkkelen så blir det iallefall stille. Prøv å stikk nøkkeln i ei dame? Da hjelper det lite å trekke nøkkelen ut igjen. Da er det bare å be til Gud og krysse fingrene for å håpe på det beste. Før han rekker å tørke snabelen vet hele nabolaget av kaklende høns at han har liten tiss og kom for tidlig. Det er bare akkurat sånn damer er det. De klarer faen meg aldri å holde kjeften!

Lilly ligger helt stille og lytter til pusten på det sinte lemmenet på kanten. Hun føler seg helt forlatt. Det ble både kaldt og ensomt. Hun puster fritt dog. Men likevel. Hun bør kanskje begynne i terapi igjen når hun kommer hjem? Har hun litt for mye panikk til tider? Hun kunne godt ha tenkt seg å være helt cool. Rolig og avbalansert. Jordnær med intelligent utstråling. Litt sånn Angelina Jolie. Hun fikk fint lite ut av tempelbesøket som skulle gjøre henne så balansert og lykkelig. Typisk at hun skal drite seg ut! Hun forstår veldig godt at Red er skuffet og litt sint. Han har god grunn. Hun husker ikke en døyt av turen annet enn en elefantkurv og elefantbæsj.

Hun er skuffet over seg selv også. Om hun bare hadde vært litt mindre vimsete og litt mere våken så ville hun ha forstått hva som var i "juiceflaskene". Hvem søren selger druejuice på glassflaske??? Det var skrukorken som gjorde forvirringen total. Vin skal vel ha en kork? Helt vanlig kork som er helt umulig å få opp med mindre man har riktig verktøy? Vin skal ikke ha skrukork. Da kan det glatt forveksles med noe så uskyldig som juice.

Hele turen har hun fjaset seg til og hatt tilløp til hysteria. Før i tiden gikk damer til lege som hadde ekstrautdanning innen psykologi for å få bukt med hysteria. Legen ga dem en real orgasme og dermed var masse energi frigjort. Voila! Hysteria borte! Hun kunne godt ha trengt en slik doktor i dag. Men det er jo selvfølgelig ikke lovlig lenger. Hvorfor er alt som er godt, forbudt eller farlig? Hvem har bestemt DET? Og HVORFOR??? Er det Krf? Er det AP?

Når mannfolk er udugelig eller fraværende, hvorfor skal ikke en dame kunne gå til et rent sted der hun kan betale for at noen hjelper henne ut av krisa? Et sted der det ikke kreves gummibeskyttelse eller andre hjelpemidler av ugunstige og upersonlige materialer. Ikke rart man blir hysterisk heller. Hun burde kanskje bare ha fortsatt med lykkepiller? Huff, det ble ikke mye lykke av de pillene akkurat. Altså, hun gråt i det minste ikke annenhver time, men hun lo heller aldri. Ingenting var morsomt og ingenting var trist. Følelser er tross alt en svært viktig del av livet. Hun er bare et følelsesmenneske og det er bare sånn hun er det. Punktum. Det er da lov å grine litt? Hvem søren tar skade av DET? Det er helt naturlig å grine når man ikke har fått seg et ligg på årsvis. Dess lenger tiden går før hun får seg noe, dess vanskeligere blir det å takke ja når sjangsen byr seg også. Hun er iferd med å bli en hysterisk gammel tante. Ingen er bra nok. Ikke en gang hun selv. Det får bare være med hele greia. Det siste hun tenker før hun sovner er at hun vil ha en sånn hysteriadoktor.

Red ligger og vipper på sengekanten. For hvert snork han trekker inn og presser ut vugger han frem og tilbake på kanten. Snork inn - vipp ut. Snork ut - vipp tilbake. Han snorker inn og i det samme får han skyvhjelp av en skrekkelig bombefis! Før han forstår noenting ligger han totalt fastlåst på gulvet med begge hendene under magen. Uten mulighet for å rikke seg av flekken. Haka er skutt frem langs gulvet og fleskrullen i nakken holder hodet i sjakkmatt. Han har ikke muligheter for å rope om hjelp. Han må puste i knøttsmå drag. Det ville uansett ha vært for flaut å be Lillyen om hjelp. Han kan like gjerne dø. Han ser for seg avisoverskriftene i VG: Nordmann død i eget flesk i Thailand! Gratulerer! Du har vunnet en kasse bananer og får en gratis bilett hjem i tomkassen...

Lilly skvetter opp av et smell og et dunk. Kjære vene! Hva er det NÅ da?

-Gud ka va DERRE fårr nåkka da Red?

Red svarer ikke. Lilly famler i mørket for å kjenne om han er der. Hun kjenner ingenting. Sengen hans er tom!

-Ree-eed? E du der?

Forsatt ikke noe svar å få. Hun får anfall. Kaster seg ut av sengen og på med lyset. Ingen Red er å se! Hun forstår ikke et kvidder. Løper ut på badet, så inn på kjøkkenet og videre til stuen. Ingen Red er noe sted og nå er det bråttom! Hun MÅ ha krisepiller før hun kan fortsette videre investigations. Skrekken sitter så dypt i henne at hodet går i sort. Hun kan ikke tenke. Løper rundt for å finne piller men alle eskene er tomme.

Red begynner å bli kald der nede på gulvet bak sengen. Faen! Det er bare et tidsspørsmål før hun finner han. Samtidig som det vil være svært så kjærkomment å trekke luft igjen så er det virkelig ydmykende å vite at krembollen skal finne han slik. Hjelpeløs som en beby på størrelse med en liten flodhest. Han kan høre henne bli mer og mer desperat der ute. Ganske komisk kvinnfolk egentlig. Raser halvnaken rundt for å finne krisepiller med totalt kaos i hodet. Null kontroll! Hun der går på autopilot. Bare synd GPS-en er ute av drift.

-Wææææhhh! REEED!!! Korr i hælvette e du! Tenk å skræm mæ på den her måten midt på natta. Først tar han nesten livet av mæ med kvæling. Det e itj nok det nei, neida... Når ikke DET går, så ska han skræm livskjiten ut av mæ! Jævla mainnfolk assa! REEEED!!! Dæffen no blir æ fårbainna assa! Si korr du e da for faen! Skjitmainnfolk assa! Typisk mæ å dætt borti sånne toillinga hele tida! Morsjan har helt rett. Æ e virkelig en toillingmagnet! Kossn går det ann egentlig å vær så jævlig uheldig gang på gang på gang?

Lilly har total hysteria og løper rundt som en forvirra vegglus. Roper og gråter og hyler om en annen. Finner omsider en boks thaipiller og tømmer nesten hele boksen og svelger unna med restene av rødvinen fra elefantturen. Det får bare være om hun tåler det eller ikke. Denne situasjonen kan hun uansett ikke tåle. Han har faktisk forlatt henne helt alene i et fremmed land på motsatt side av jordkloden. Bare på grunn av en misslykket elefanttur! Søren til mannfolk. Vel, mannfolk og mannfolk fru blom? Ikke mye til mannfolk egentlig. Som ikke tåler et par uker på avslappende ferie med henne. Snill som hun er. Hun kan like gjerne drikke vin og knaske piller til hele ferien er over. Trodde han virkelig ikke at hun skulle våkne av smellet i døra da han gikk? Tenk å etterlate en tander liten dame helt til seg selv på denne måten. Makan! Litt av en gentlemann ja. Jøss!

Hun får roet seg såpass at hun tusler tilbake til soverommet til den store kalde sengen. Men hvorfor ligger teppet hans halvveis ned på gulvet egentlig? Ikke en gang DET gadd han fikse før han dro. Neida, bare rase ut gjennom dørene ilsint og med blodtrykk som en nyboret oljebrønn i Texas! Han løper sikker hælene av seg med kursen trygt mot nordpolen. Hun vurderer å drite i å trekke teppet opp i sengen men tenker det kan være godt å lukte på det. Han luktet godt. Renslig og nøye med å være nydusja faktisk. Hun savner han allerede. Den sinte nordlendingen. Hun drar forsiktig i teppet. Det sitter bom fast.

-Hærrejesus det e bare prakk med mannfolk! Ka i alle dager e det egentlig han har dreve med da? Faen te kis assa.

Hun titter ned på andre siden av sengen for å se hvorfor teppet sitter bom fast. Hun får øye på ryggen av en urørlig Redneck. Totalt utflata!

-I alle dager! Ka DU driv på med? Har du dødd eller???

Ikke noe svar. Bare antydning til hyperventilering i det stille. Hun forstår fort alvoret i situasjonen og forsøker å komme mannen til unnsetning. Han er umulig å rikke. Det er ikke krefter i armene hennes etter vin og piller. Han har helt rett. Hun mister skjelettet når hun drikker vin. Hun setter seg på sengekanten. Plasserer begge bena godt på hans venstre ribbe og sparker ifra. Sengen sklir unna og hun må imporvisere før det er for sent. Han er kanskje iferd med å dø av kvelning. Hun skyver sin egen seng på tvers så den støter mot veggen. Red sin seng blir stående slik den står og med en perfekt T setter hun seg på kanten og sparker godt ifra. Den tjukke kroppen gir etter og han bikker over på ryggen. Red gisper etter luft.

-I satan æ var nær ved å daue!
-Jammen kjære! Æ sa jo at du skulla lægg dæ lenger innpå senga! Kom å hjelp mæ med å sett sammen sengern igjen så vi får sov.
-Æ kan ikke rør mæ...
-Å kjære gud! Det må vær et mareritt det her altså! Ka i alle dager e det NO da?
-Begge arman mine e dovna bort førr svarte faan!
-Ja? Åsså da?
-Åsså da? Ka i hælvetta! Du ska nu førr i satan svarte hælvetta kom å hjælp mæ!
-Jaha? Med KA da? Heisekran??? 
-Haa... haa... haa... Du e faan mæ ikke særlig morsom!
-Æ e seriøs! Har da vel itj krefter te å trekk dæ opp æ vel? 158 cm og 60 kilo har itj sjangs mot en blubbis på 90 kilo? Må da gå ann å tænk! Du får bare ligg der te arman dine våkne igjen. Æ har ikke tenkt å ødelegg ryggen min på derre der. Du ska no værra så forfærdlig sta å ligg helt på kanten av stupet så får du ta konsekvensan av det å. Det får no jaggu mæ hold at æ redda livet ditt. Du kan no prøv å lat som at du e en smule takknemlig da i det minste. Typisk mannfolk! Overlate alt arbeidet te oss damerne når dåkker ikke klare å fiks ting sjøl. Utakknemmelige besit hele gjengen! Fjott! Du får bare ligg.

Hun retter på sengene og legger seg trassig på sin side og lar tjukken få ligge på det kalde gulvet. Dette er litt i overkant. Hun er tålmodig ja. Men det får være grenser for hvor tålmodig det faktisk GÅR an å være. Han puster selv og det blir vel liv i armene hans etter hvert. -Desverre! Hele ferien har hun forsøkt å gjøre sitt ytterste med å gjøre han tilfreds men aldri blir det bra nok. Hun har riktignok ikke lyktes 100% men ingen er 100% perfekt heller. Hun er sånn ca 60% på det jevne. Det er over halvparten bra det. Hun er snill om hun sier at han er 10% perfekt akkurat nå. Når han er på godsiden er han 100% perfekt. Men just nu får han trekk i lønna.

-Lilly! Førr faan! Kom å sjå!
Lilly reiser seg opp og står bredbent i senga med armene i kors.
-JA??? Ka du vil?
-Æ har minst en million krypdyr på hele kroppen!
-Nei no får du gi dæ ja! Virkelig! Sjer itj en skjit æ nei...
-Ka i faan det e som krible DA??? Se nu skikkelig ætter førr satan! Det e knøttsmå dyr!
-Du mene æ ska gå ned i resepsjonen å spør etter lupe da eller?

Hun hopper ned på gulvet ved siden av han og begynner å massere hendene. Red hyler av skrekk, skam og smerte. Blodet er iferd med å brøyte seg gjennom de flatklemte årene. Det er langt fra behagelig. Sakte kommer følelsen tilbake til hendene hans og han får slitt seg opp i sengen og velter over på siden godt innenfor kanten. Der blir han liggende å ransake seg selv. Han er en misslykket mann. Alt han duger til er å svelge og drite. Selvtilliten er på minussiden. Han bør begynne å trene litt. Sånn i det små. Løfte litt på ræva innimellom. Han kommer til å dø. Sakte men sikkert tar han livet av seg selv med Fjordland, øl og mangel på bevegelse. Han har mistet dametekket. Han har mistet håret. Han har mistet potensen. Hva mer kan han miste? Huset og diselpurka! Og hvem kan sørge for at DET skal skje? Ikke annet enn et kvinnfolkhælvette! Gi dem det de vil ha og de tar resten også. Akkurat som staten! Stikker av med alt du jobber for og sørger for at du ikke sitter igjen med en millimeter komfort. Det er like greit å spise seg ihjel og surfe porno på nett for å se om det finnes liv igjen i kølla. Så lenge det enda er livtegn i den så går det meste. Han er ikke redd for døden. Det er livet som skremmer vettet av han.