-Æ fær ned te resepsjonen og bestille ellefainnta te i mårra æ Red!
-Hrmf! Æ ska´kkje på nåkka elefainnt… Snork!
-Jooda. Ska itj du vær med? Æ ska no hvertfall ri på ellefainnta. Det blir dritlænt det. Tenk dæ da, Red, du trone som en ekte thailandsk konge oppå toppen av en ellefainnt! Det blir skikkelig stilig assa!
Lilly holder på hatten og tripper barbent med lette skritt ned til resepsjonen for å bestille elefanter. Kontrasten fra den brennende asfaltstripa fra bungalowen og det iskalde blankpolerte flisgulvet er på grensen av hva hun kan tåle. Hun får en real knekk i knærne og èn korsryggen i det tærne møter granitten.
-Å dævven! Det va bætre mæ driiitkaldt ja!
-Good afternoon madame, how can ai help ju?
-Ah! Jo.. assa.. eh, ja! Håow møch får the ellefænts?
-What?
-Ellefænts? Do you have any ellefænts? Ai want to årder two ellefænts till tomorrow. We want to ride on the ellefænts. But I need a very big and strong ellefænt for the mæn. He is a litle bit fæt you know. It møst be a very very big and very very strång ellefænt. I dånt wånt the ellefænt to be sick år dedd år eniting. We møst teik kere får the ellefænt. Meybi the elefænt get tired versy soon.
Dama bak resepsjonen jobber hardt for å holde på fasaden. Det er ikke fint gjort å le av gjestene.
-Yo can not lent elephants hele madame. You have to find them on the stleet. Men with elephant you go to left.
-Åoou… ai see. Yess, yess. Thænk ju! Baj baj!
Lilly strener ut igjen for å finne elefanter. Hun kjenner nervene begynne å nærme seg faretruende nært overlæret i huden og raser inn i en liten stråhytte for å kjøpe cola til å svelge krisepiller med. Æsj! De har bare sånn rar cola her. Hun er totalt avhengig av tre ting: Vanlig fet Coca Cola, General White Portion snus òg beroligende. Det er litt krise at hun ikke får kjøpt snus her, men hun regner med at sju ruller snus skulle holde en stund. Hun tenker på alle fleskturene hun har hatt med bussen til Storlien for å smugle snus og synes dette er litt mer ekstravagant og eksotisk. Skjønt, hun hadde ikke klart seg uten snus heller. Hun kjøper en slags rødbrus og ser at hun har for lite piller igjen. Søren òg! Da må hun faktisk innom det hullet i veggen som har bilde av plaster på døra. Hun tømmer siste rest av pilleboksen og svelger unna med rødbrus. Magen blir svært overrasket over blandingen med ny brus og det begynner å skumme faretruende i magesekken. Lilly fortrenger det hele og later som ingenting. Men hvor var det hun skulle nå igjen? Huff… Nå har hun helt glemt hva det var hun skulle gjøre bortsett ifra å finne redningstjenesten med plaster på døra.
-Hejsann sveijsann lilla gullige Lilly! Hva för nånn stans har du gjort av den lille røde kulan?
-Åh! Hei Hasse! Åh, du ane itj korr glad æ e fårr å sje dæ! Hainn Red ligg hjæm i hængkøya å slappe av. Så læng palman tåle vekta. Men æ høre når hainn våkne sjø. Men du? Korr va det vi handla derre paraceten hæn? Æ e gått heilt tom ailltså å det e jo helt kritisk.
-Følja med mej du gullet. Hasse viser väg!
Som en ekte gentlemann knytter Hasse Lilly sin høyre albuekrok fast i sin egen venstre. Og der sitter hun som i ei skrustikke. Han har ikke tenkt å slippe taket med det første.
-Derre va virkelig flott gjort av dæ assa Hasse! Du virke så trygg og sterk når du hold mæ sånn.
-Ja-a, jag har god utbilding på det settet. Morsjan kallar mej för “sin stödiga høgre hand.” Jag har alltid stödd morsjan efter at farbror Jönnssån gick bårt.
-Åååhhh… kondolere.
-Ne-ej, det e nu länge senn. Nittån hundrede ock åtti fyra tror jag det va. Det va på en sönda iallafall. Midt i sommars ock lite sol också. Ja, farbror Jönnssån bodde i håg med åss tills då förståss.
-Åhh… Ka med faren din da Hasse?
-Jag har inget farsja.
-Aill sammen har no det vel?
-Nej, inte jag.
Hasse blir rød og blank i øynene og Lilly spør ikke mer om farsjan. Hasse snakker om et lite ställe i Götland der han ock morsjan bor tilsammans i en liten trygdeleilighet på to rom og kjøkken. Hasse har sovet i sengen ved siden av sin mamma i alle år og de har det så fint tilsammans. Lilly stusser litt men skyver tvilen bort. Merkelig type han der Hasse. Men veldig snill da. Tilsammans promenerer de nedover strandpromenaden og er straks fremme ved pilleutsalget. Lilly bunkrer opp og har med en flott liten bærepose ut av butikken.
Skummingen i magen har blusset opp og luften vil tydeligvis ut begge veier. Hun gurper litt her og der og småprumper litt. Det lukter alldeles forferdelig. Hun serverer en eim av en eller annen tropisk sykdom blandet med medisinskap. Lilly later som ingenting. Nervene er under kontroll.
-Rop ut hvis du sjer en fin solhatt da Hasse!
-Ja-a, hva har truffit den du har? Den ser alldeles knäkt ut!
-Ja, søren altså, det va en svinkjører som kjørt over deinn da vi va inn i byen i dag. Hærreguuud du ane itj korr lei mæ æ vart assa. Æ e veldig glad i den her hatten her. Æ kjøpt`n på Værnes av aille ting. Deinn sto på ei utstillingsdukke der å bare ropa på hjælp! Så æ tok en med mæ også skjedd den fryktelig ulykka da vi va på kjøretur. Æ vart rasende på sjåføren. Hainn skulla hatt juling, skulla`n! Griskjøring e det værste æ veit!
-Ja-a. Farligt e det också. Jag kjör inte bil.
-Hæææ??? Kjør itj du bil, Hasse?
-Ne-ei! Det e alldeles för onödigt. Morsjan har en sånn liten elektrisk rullstolbil jag åkar till butiken med. Så kjöper jag lite korv ock bröd ock sånna saker.
-Æ har vært taxisjåfør æ, Hasse.
-Neej! Hva seier du? Har du haft egen uniform ock allt möyligt? Hva bra! Jaa, måste få seia at jag e riktig imponerad av dej nu altså. Du e sekert jättegullig i uniform…
-Sje! Hasse! En hattebutikk! Dit går vi!
-Jaaa du. Jag tror vi måste byta ut den der hatten så snart som råd er, den luktar så alldeles för jävligt!
Lilly raser gjennom den lille butikken og ser her og der og Hasse står ved dørren ock tittar på klockan. Den begynner å nærme seg faretruende nært 16.00 og morsjan skal ha sina pillar på rätt tid. Hasse tycker alla hattarna e fina men Lilly makter ikke å bestemme seg. Hun tar en liten ekstrarunde og rasker med seg en som ligner den hun allerede har. Men denne har en gul blomst og gullbånd rundt bremmen. Damer som har tippet over førti er svake for gull og bling-bling. Det må kompenseres litt for pupper med nedsig og slaskiga lår. Hun blir stående å prute og svensken er utålmodig. Han peker peker på klockan og Lilly blir stresset og nervøs. Hun bare VET det er noe hun har glemt på turen, men kan ikke huske hva det er sånn i farten. Det er en ekkel følelse i magen men hun kan ikke huske at hun skulle kjøpe noe viktig for reisefølget sitt heller. Men den gryende følelsen av at noe er forferdlig galt gir ikke slipp.
Hasse er helt rød i toppen når de skiller lag. Klockan e precis 3 minuter över fyra og morsjan skulle hatt sine pillar klockan fyra. Det har aldrig förut i historian hendt at morsjan har fått sina pillar tre minuter över.
Lilly valser glad og fornøyd tilbake til området med bungalower. Hun gleder seg til å vise Red den nye hatten. Palmestammene har gitt etter og palmebladene har nådd nesen til Red og han ligger nesten langflat på sanden under seg. T-skjorta er glidd langt over navlen og Lilly trekker forsiktig skjorta ned over navlen igjen. Hun pekker ømt borti den snorkende hvalrossen.
-Re-ed… Red! Du må våkne! Sje, æ har kjøpt mæ ny hatt!
-Æææhhh… ka faen! Hatt??? E det elefainnthatt?
Åh hærreguuud! Hun hadde helt glemt elefantene! Nå må hun finne på noe smart i en fei.
-Dæm va utsolgt!
-Ka du mein? Utsolgt? Du sku da vel førr faen i hælvetta ikkje KJØP de der jævla ellefainntan? Sku du? Hæh?
-Ja, nei… utsolgt for billetta te ellefainntan. Eller ka æ ska si… Ja, du sjønne sikkert ka æ mene.
-Nei, æ gjør ikkje det. Ka i hælvetta har du vært å kjøpt hatt? Du har jo hatt! Du sku ut å bestill ellefainnta åsså kjæm du heim med hatt? Ka faen e det førr nåkka?
-Jaaa… assa…
-Du har faen mæ´kkje leita ætter ellefainnta! Du gikk dæ vel ikkje TIL-FELDIG-VIS på han der såpstøkke fra sverige? Gjor du?
-Ehhh… jo…
-Ka faen i satans hævette æ ska faen mæ tætt snorkeln hannes med ellefainntksjit!
-Red da…
Lilly synker sammen og får et oppgitt og trist drag over øynene når hun forstår hvor utav seg Red blir for at hun har vært på promenad med svensken. Hun må finne på noe lurt for å trøste.
-Vi kainn da færra sammens å sjå etter ellefainnta i morra, Hasse! Eh, sorry RED!
-Hasse? Kailla du mæ førr Hasse? I svarte satan deinn førbainnade tjyvsvænsken ska få sæ ein på kjæftn! Tænk sæ te å smyg sæ innpå ainna mainn sine kvinnfålk! Ka faen e DET førr nåkka?
-Ja, men vi e da itj kjæresta da, Red. Vi har jo itj pult en gang…
-Nei, men det træng nu vel førr faen mæ ikke deinn der satans ormyngeln vit nåkka om, eiller ka?
-Neida… Han træng itj det da. Men ka ska æ si da, Red?
-Du ska´kkje sei en skjit! Du ska bare hold kjæftn og hold dæ langt uinna deinn der blodigla som sug sæ innpå. Hainn e på ferie med mor si førr faen! Ka det e førr slags FERIE? Hæh?
-Ska vi færra å spis da Red? Æ vart no nesten litt sulten æ no. Æ trur du har litt lavt blodsukker du å no?
-Ja, vi ska fær å et. Men først ska æ skjit!
Vurdert til: 
av 80 lesere
av 80 lesere
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar